Hvorfor Kulturkamp?

I dette innlegget skal vi forklare hvorfor vi valgte å kalle nettstedet vårt for Kulturkamp. Det er ikke alle som er klar over det, men det har pågått en kulturkamp veldig lenge, og det har vært kulturkamper tidligere også som vi eksempelvis har skrevet om i «Om» delen på dette nettstedet. En kulturkamp handler rett og slett om når to eller flere verdensanskuelser er i konflikt med hverandre, denne kampen kan pågå i flere tiår før en part kommer seirende ut av det. Den seirende parten blir dem som får lov å dominere vårt kulturelle liv. Med å dominere så mener vi at dem får en enorm stor påvirkningskraft med hva slags filmer, musikk, kunst og kultur som skal få størst innpass i media.

Den forrige kulturkampen som pågikk, startet jo i 1930-årene. Man hadde de amerikanske kapitalistene i vest, de sovietiske kommunistene i øst, og fascistene i Tyskland, Italia, Romania og Spania. Det var faktisk fascistiske understrømminger i Norge også både før og under krigen, men også mange kommunister. Denne kulturkampen vant jo kapitalistene og kommunistene. Rett etter 2. verdenskrig sin slutt brøyt den kalde krigen ut, det var en politisk og militær rivalisering mellom kapitalistene i vest og kommunistene i øst. I 1991 kollapset Sovietunionen mens det amerikanske kapitalistiske imperiumet fremdeles står. Så man kan si at det er USA som idag dominerer vårt kulturelle liv, selvom det fremdeles er mange kommunistiske understrømminger som også dominerer både politisk og kulturelt.

Det var nemlig ikke bare den kalde krigen som brøyt ut etter 2. verdenskrig. Selvom sovietiske styrker trakk seg ut av vest-europa etter krigen. Så betyr ikke det at den Marxistiske ideologien trakk seg ut. Den Marxistiske ideologien har faktisk befestet seg veldig godt i vest-europeiske land, og også tatt nye og radikale former. Marxismen i begynnelsen under Karl Marx sin levetid handlet jo primært om økonomisk klassekamp. Overklassen ble sett på som en fiende som måtte bort, kampen handlet om å eliminere klasseforskjeller. Men for å få til dette så de også på tradisjon som en trussel, fordi tradisjon er hierarkisk, så alt av hierarki måtte bort. Dette førte til mord og forfølgelse av blant annet kristne, muslimer og jøder i Sovietunionen. Og her snakker vi om ganske voldsomme tall, det kan være snakk om så mange som 66 millioner som ble henrettet sålenge Sovietunionen levde, primært ortodokse kristne. At disse tragediene ikke snakkes så mye om, der nesten alt av fokuset er på de Tyske nasjonalsosialistenes ugjerninger, er en god indikator på at det er vinnerne som skriver historien. Vi påpeker det som et historisk faktum. Det er alltid to sider av en konflikt og det vil det alltid være.

Marxismen ble gradvis implementert i vest-europeiske media og akademia på 1950-tallet, så kom jo den seksuelle revolusjon på 1960-tallet der Marxismen tok en ny form. Nå skulle nemlig kjønnsrollene også elimineres, og sex skulle ikke lenger handle om å stifte familie, men for nytelse. Dette er hva vi mener når vi snakker om at Marxismen tar nye former over tid. Så selvom vest-europeiske land økonomisk sett ikke følger den Marxistiske ideologien, så følger den Marxismen på kulturelt vis. Det er det konservative snakker om når de bruker begrepet «kulturmarxisme». I Norge har vi jo blandingsøkonomi, og det er en økonomisk modell vi har hatt veldig stor suksess med. Men kulturelt går det nedover med Norge.

Vi tror folk idag undervurderer hvor viktig det faktisk er med kultur. Kultur sier jo noe om vårt moralske ståsted, hvilke normer og regler vi har, hvordan vi definerer skjønnhet, idealer, religion, kunst, arkitektur, musikk, film og filosofi. En sunn sivilisasjon går hånd i hånd med en god kultur. Vår kritikk til vesten som også Norge er endel av, er at vi har en veldig arrogant holdning til andre sivilisasjoner, særlig mot Østen. Men også vår egen middelalder og hedenske historie ser vi på idag med forakt og skam. Vi er arrogante på den måten at vi mener at vår sivilisasjon er den eneste og riktige løsningen. Religiøse og tradisjonelle sivilisasjoner kaller vi for bakoverlente og antidemokratiske. Vi har løftet vestlig demokrati opp som et idol som burde forgudes, og som vi tilogmed burde pushe på andre sivilisasjoner for å få en sånn globalistisk verdensorden underlagt vestlig demokrati.

Sannheten er at det er kun vesten som har tatt en eksplisitt materialistisk retning. En retning der vi ser på menneskets verdi kun i form av hva individet kan produsere av kapital enten for seg selv eller for andre. Både kommunismen og kapitalismen ser på mennesker kun som økonomiske enheter. Alle former for tradisjonelle verdier som åndelighet, heltemot, moralitet, skjønnhet og samhold blir sett på med forakt og avsky, noe som tilhører fortidens skraphaug. Det forenkles på den måten at alle som levde før oss, de levde bare i en tid med barbarisme, overtro og trangsynthet. Og det er veldig enkelt å bevise at det vi snakker om her er ikke noe sprøyt eller konspirasjonsteori, bare se hva slags verdier dem prakker på ungdommen vår i pop-musikk, hollywood filmer og reklamer. Det trenger ikke være fra USA engang, vi har også mange norske reality-show som promoterer veldig dekadente og dårlige idealer for ungdommen. Dette her har akselerert voldsomt de siste tiårene, ting vi syns var drøye for 10 år siden, kan ikke sammenlignes engang med det som promoteres idag. Dessverre tenker folk flest: «Jaja, men kultur forandrer seg jo heletiden da. Det er endel av den naturlige utviklingen, dette er fremskritt». Det mener vi i kulturkamp er feil, det er faktisk i maktelitens interesse å pasifisere og fordumme vårt folk. Dette er rene distraksjoner som er ment for at det skal være mye mer krevende for folk å faktisk fokusere på de tingene som er viktige i vårt samfunn. Når det er sagt, så mener vi ikke at alt av moderne kultur er dårlig heller. Vi ønsker ikke forkaste alt som er nytt, det er en misforståelse om konservative. Vi ønsker ikke å gå tilbake til en spesifikk tidsperiode, men vi skulle ønske det var en bedre balanse der vi blander noe av det gamle med det nye. For det er så mange fantastiske kulturbegivenheter våre forfedre skapte som man kan ta inspirasjon fra.

Istedenfor å forstå verdenen og dens historie ved å studere de fantastiske menn og kvinner som har levd før oss, hvilke hendelser som har funnet sted opp gjennom verdenshistorien, hvilke resultater det medførte osv. Så kan vi aldri få en dyp og intellektuell debatt om hva vi burde prioritere å drøfte idag. Men det gjelder ikke bare vår egen europeiske historie, men også å få en dypere forståelse for andre sivilisasjoner og dem sin historie før man kritiserer dem fra vår egen postmoderne linse. Dessverre blir politikk idag redusert ned til korte tweets, partiprogram, enkle slagord og mediekampanjer for å vinne folks tillit.

Ett interessant fenomen med post-modernismen er at den har redusert folk sin konsentrasjonsevne, folk flest i dag har ikke lenger tålmodighet og dedikasjon til å sette seg dypere inn i ting. Men det er så viktig i dag hvis man skal forstå verdenen og føre en meningsfull debatt. Et annet problem med postmodernismen er den «her og nå» tenkingen og hyperindividualismen. Folk følger gjerne politikk i et sånt «her og nå» perspektiv der alt handler om hvilke rettigheter kan disse politikerne gi meg nå, hvilke avgifter og skatter kan dem redusere for meg. Dette igjen går tilbake til det eksplisitt materialistiske verdenssynet. Og med hyperindividualisme da snakker vi om den tankegangen der ingenting lenger skal handle om å gjøre noe for sine nærmeste, sitt folk eller sitt land. Vi skal alle bare være individualistiske konsumere som former og realiserer vår egen virkelighet. Hyperindividualistene ser på seg selv som et tomt skall når de kommer til verdenen, og dette skallet må de fylle med konsumer varer eller en form for livsstil som kapitalistene selger dem, for å føle seg «oppfylt». Men dette mener vi er feil, når du kommer til i verdenen så hører du allerede til en familie med dype røtter, du hører til et land og et folk som har en dyp historie. Men i den moderne verdenen ønsker de å ta bort alt dette, slik at vi sitter igjen med bare individet.

Når det er sagt, så er det heller ikke bra å bare fjerne all form for individualisme slik at man sitter igjen med en totalitær kollektivisme slik kommunistene og fascistene på 1900-tallet gjorde. Men kulturkamp mener at det individualistiske har tatt altfor stor plass, og at vi også må ha det kollektive i bakhuet, en god balanse der også mener vi er riktig vei å gå. Hvis vi bare ser på mennesker som økonomiske enheter, så overser vi veldig mye viktig. Det er mange unge idag som sliter med nihilisme, rotløshet, ensomhet, depresjon, prestasjonsangst, alkoholisme og rus. Og disse fenomene er bi-effekter som kan kobles opp mot den moderne verdenen. Og den eneste måten å bekjempe disse problemene på er gjennom en kulturkamp.

For å konkludere så er alt vi har skrevet om i denne artikkelen her grunnlaget for hvorfor vi valgte å kalle nettstedet vårt for Kulturkamp. Og den kulturkampen vi er i nå, begynte på 1950 tallet og har gradvis eskalert sakte men sikkert. Kulturkamp handler mer om å få til en intellektuell debatt på et dypt filosofisk nivå. Dette mener vi må på plass blant folkemassene før vi i det heletatt snakker om ren politikk og partiprogrammer. På den måten er også Kulturkamp interessert i å inkludere andre meninger og innslag til debatten slik at vi får en mer rettferdig, balansert og nyansert politisk debatt i fremtiden.