Video: Politikk eller personlig utvikling?

Noen aktører fra dissident høyre forsøker å dreie bevegelsen mer i retning personlig utvikling fremfor politisk virksomhet. De forfekter en stoisk filosofi der argumentet er at vi får bare gjort noe med det som er innenfor vår egen makt, nemlig å kun fokusere på oss selv. Å være politisk aktiv blir for mange i dag sett litt ned på, da ambisjoner om å få til samfunnsendringer ofte forbindes med å være en maktsyk person som er ute etter å bare kontrollere og undertrykke andre. Påpeker man samfunnsproblemer blir man også fort stemplet som en negativ person som bare syter og klager. Stemmer dette? Burde vi fokusere mest på politikk eller personlig utvikling? Hvordan burde vi se på politikk og personlig utvikling fra et åndelig perspektiv?