Den gjennomsnittlige intelligensen i Norge faller
På begynnelsen av 1900–tallet så man en gradvis økning i gjennomsnitt–IQ blant befolkningen i Skandinavia. En slik forbedring så man også i flere andre europeiske land der IQ–testene ble gjennomført. Vi snakker om en økning på ca. 3 poeng per tiår som et resultat av at det vestlige skolesystemet gikk gjennom tydelige forbedringer gjennom århundret. Dette fenomenet fikk en egen betegnelse kalt «flynneffekten».
En studie gjort av den newzealandske forskeren James Flynn viser at det har vært en nedgang i intelligens i Skandinaviske land i nyere tider. IQ–nivået stagnerte på 1990–tallet, og man nådde vendepunktet i 1995 der IQ–nivået begynte å falle jevnt med en nedgang på 0,21 IQ–poeng per år. Fra en generasjon til en annen betyr det at IQ–nivået har synket med hele 6.5 IQ–poeng. Denne trenden er omtrent lik i Danmark, og enda sterkere i Finland.
Gjennomsnitts–IQ omregnet fra evne–skår, basert på 736.808 individer. Kilde: Frischsenteret.
I faglitteraturen har det blitt foreslått en rekke forklaringer på denne nedgangen. Vi skiller mellom genetiske og miljømessige forklaringer.
Blant forskerne var det bred enighet om at miljøfaktorer som bedre ernæring, helse og skolegang forklarte oppturen. Når det kommer til nedgangen skyldtes det en kontroversiell hypotese om såkalt «dysgenisk fertilitet» – en gradvis fordumming av befolkningen drevet av at de med gode evner får færre barn enn de med lave. Andre forskere har pekt på innvandring.
Grunnet politisk korrekthet og frykten for å bli stemplet rasist, er det i dag tabu å bringe opp innvandring som en faktor til det synkende IQ–nivået i Vesten. Men forskere ved OsloMet har gjort en undersøkelse som viser at det er store karakterforskjeller mellom elever med ulik innvandrerbakgrunn. Forskerne konkluderer med at årsakene til karakterforskjellene i stor grad handler om sosioøkonomisk bakgrunn. Men denne studien viser at gener også er med på å avgjøre hvor bra man presterer akademisk.
Det virker som at hver gang det er snakk om hvordan innvandrergrupper presterer, så er det primært sosioøkonomiske årsaker som forklarer dårlige resultater. Men hvis man skal tro på studiene om dysgenisk fertilitet og at gener er med på å avgjøre akademiske resultater, så stemmer det ikke at det kun er sosioøkonomiske årsaker som er den avgjørende faktoren.
Det er ingen forskere eller journalister fra de etablerte mediene som har funnet ut om nedgangen i IQ–poeng har en sammenheng med masseinnvandringen fra land med lavere gjennomsnitt–IQ. Forskere som har lekt med tanken på at dette har en sammenheng, blir som regel hengt ut og kansellert.
Denne grafen viser at det er store variasjoner i gjennomsnittlig IQ etter land. Kilde: Worldpopulationreview.
Flynn sier at han ikke vet om denne negative trenden kan snus. Han har heller ingen forslag til noen konkrete løsninger, annet enn at han oppfordrer folk til å lese flere tykke bøker, gjerne om historie.
Kilder:
https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0160289617302787
https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0191886916310984
https://www.aftenposten.no/viten/i/6nzp93/ny-studie-nordmenn-er-blitt-mindre-intelligente
https://www.aftenposten.no/viten/i/Kv9Ld4/norske-menns-iq-faller-hva-saa
https://www.nettavisen.no/nyheter/studie-den-malbare-iq-en-til-norske-menn-blir-stadig-lavere/s/12-95-3423501201
https://www.pnas.org/doi/10.1073/pnas.1718793115
https://www.ungdata.no/store-karakterforskjeller-mellom-elever-med-ulik-innvandrerbakgrunn/
https://www.insidehighered.com/news/2020/03/12/assistant-professor-says-hes-been-fired-because-he-dared-talk-about-human-population
https://worldpopulationreview.com/country-rankings/average-iq-by-country
Joachim er en konservativ skribent som er redaktør og eier av nettstedet Kulturkamp. Han er utdannet elektronikkingeniør og har fra tidligere av erfaring fra IT–bransjen. Joachim har vært en politisk dissident siden 2018 etter at han fikk en åndelig oppvåkning. Siden den gang har han blitt en engasjert samfunnsdebattant og brukt store deler av sin fritid på å studere emner som politikk, historie, filosofi, kultur og religion.