Mitt syn på krigen mellom Russland og Ukraina

Russland-Ukraina krigen er komplisert. Den pågående krigen har brygget opp siden Russlands president Vladimir Putin tok beslutningen om å annektere Krim-halvøya i 2014, som startet krigen i Donbas. Før annekteringen hadde du Euromaidan-revolusjonen i Ukraina som startet i 2013. Årsaken til protestene var at president Janukovitsj nektet å undertegne EU Association-avtalen. En opposisjon av sinte demonstranter reiste seg, noe som resulterte i at Janukovitsj-regimet ble styrtet. Siden 2014 har det vært mye spenning mellom de pro-ukrainske styrkene og de pro-russiske separatistene i Øst-Ukraina. Mens de interne kampene fortsatte, begynte Russland å bevæpne militæret og forberede seg på krig. 24. februar 2022 invaderte Russland Ukraina.

Da verden fikk nyhetene, begynte Vesten, inkludert EU/Nato, øyeblikkelig å fordømme Russland for deres invasjon. Vesten har siden den gang fortsatt med sin anti-russiske retorikk, og nå er det til og med vanlige russere som blir kansellert ved å få sine bedrifter stengt og bankkontoer fryst. Samtidig invaderer Russland Ukraina fra mange fronter. Bygninger blir bombet, intense kamper pågår, sivile gjemmer seg i tilfluktsrom eller får hjemmene sine fullstendig ødelagt. Det er virkelig en trist situasjon Ukraina befinner seg i. Så hva er mitt syn på denne krigen?

Først av alt må jeg si at jeg synes synd på lidelsene til folket i Ukraina og det de går gjennom. Ukraina er i en veldig tøff situasjon. Ukraina er fanget mellom to supermakter. EU/Nato fra vest, og det russiske imperiet fra øst.

Kievs Maidan Square ruinene fra Maidan-revolusjonen i 2014

Et flertall av folk i Vesten ser ut til å tro at flertallet av ukrainere ønsket å ha Ukraina med i NATO. Men er dette virkelig sant?

Ifølge denne artikkelen fra Truthout hevdes det at:

«Ukrainere er langt fra samlet til støtte for NATO-medlemskap»

I artikkelen utdyper de ytterligere ved å hevde:

«I desember 2007, på tampen av det beryktede Bucuresti-toppmøtet som slo fast at Ukraina og Georgia «blir medlemmer av NATO», støttet mindre enn 20 prosent av ukrainske borgere å bli med i NATO. Flertallet av ukrainere var delt mellom støtte til en militær allianse med Russland eller beholde den nøytrale statusen. Støtte til NATO-medlemskap forble bare en liten minoritet i det ukrainske samfunnet frem til de turbulente hendelsene i 2014. Som et resultat av Russlands annektering av Krim og starten på krigen i Donbas ble støtte til NATO-medlemskapet økt til rundt 40 prosent. Imidlertid ble det fortsatt ikke omfavnet av et flertall av ukrainere.»

Og hvordan er tilstanden til ukrainsk NATO-støtte i dag? Artikkelen sier følgende:

«Støtte til NATO i Ukraina varierer fra region til region. Et stabilt, solid pro-NATO-flertall eksisterer bare i de vestlige regionene. Det er kanskje pro-NATO-pluralitet i Sentral-Ukraina. Men i de østlige og sørlige regionene er nøytralitet mer populært enn NATO-medlemskap, til tross for at denne delen av Ukraina mest sannsynlig vil bli okkupert i tilfelle en reell russisk invasjon.»

Så som du kan se, er situasjonen i Ukraina mer kompleks enn det vestlige medier prøver å fremstille. Ukrainerne er delt inn i tre hovedgrupper. Pro-EU-gruppen, Den pro-russiske separatistgruppen og den nøytrale gruppen. Den nøytrale gruppen kan igjen deles i to, gruppen som ønsker å ha Ukraina forbli som den er, og gruppen som ønsker at Ukraina skal være en del av en Intermarium løsning. Denne ideen har blitt spesielt gjenopplivet av den ukrainske ultranasjonalistiske blokken, som Azov Bataljonen. 

Stridende fra Azov-bataljonen

For bedre å forstå årsaken til denne krigen, er det viktig å se på den fra både et historisk og et geopolitisk synspunkt.

Fra et historisk synspunkt har Ukraina en fortid der landeområdet var en del av Russland i Sovjetunionen fra 1922-1991. På grunn av denne urolige sovjetiske okkupasjonsfortiden, har mange ukrainere et negativt syn på Russland. Du hadde også Holodomor som var en forferdelig tragedie som skjedde i Ukraina under det sovjetiske kommunistregimet. I juni 1941 startet NS-Tyskland operasjon Barbarossa og invaderte det da sovjetisk okkuperte Ukraina. Noen ukrainere, spesielt i Vesten, stilte seg på Tysklands side, da de så det som en mulighet til å gjenvinne sin uavhengighet. Dette kan også være en grunn til hvorfor Ukraina i dag har den største høyreekstreme ultranasjonalistiske bevegelsen. Etter at NS-Tyskland ble beseiret i WW2 av USA og Sovjet, begynte spenningene mellom disse to supermaktene å øke under den kalde krigen, noe som resulterte i opprettelsen av NATO. Og selv om Sovjetunionen kollapset i 1991, er det fortsatt konkurranse om verdensinnflytelse mellom Russland og Vesten.

Så når det kommer til geopolitikk, har Russland advart NATO i årevis om å ikke utvide østover. Men NATO lyttet ikke. NATO har svart at det er opp til Ukraina å bestemme om de vil bli med i NATO eller ikke. Og selv om jeg er enig i at ukrainere skal kunne bestemme selv hva de vil, kom det ikke som en overraskelse at Russland bestemte seg for å invadere Ukraina. Bare for å presisere, jeg er ikke pro-Russland, men å ha NATO så nær russiske grenser, så nært at NATO kunne sende missiler til Russland før de har en sjanse til å svare, så er det forståelig at Putin ikke kommer til å sitte stille og akseptere at det skjer. Russland invaderer Ukraina hovedsakelig av to grunner:

1. For å hindre at Ukraina blir EU/NATO-medlem.
2. Å «denazifisere» Ukraina slik Putin selv hevdet.

Se denne talen fra Vladimir Putin for bedre å forstå den russiske siden av konflikten

I mellomtiden har USA og NATO finansiert de ukrainske ultranasjonalistene i henhold til denne artikkelen fra DailyVeracity. På den alternative høyresiden foregår det en het diskusjon om Azov-bataljonen er en legitim nasjonalistisk bevegelse eller ikke. Personlig tror jeg det er gode patrioter som forsvarer Ukraina i alle de ukrainske militærregimentene, inkludert Azov-bataljonen. Men jeg ville ikke bli overrasket om det er en viss sannhet i påstanden om at Vesten bruker Azov-bataljonen som proxy-krigere mot Russland. Den triste realiteten er at det er gode mennesker på begge sider av krigen som blir brukt av russiske og vestlige eliter som kanonføde. Dette er vanligvis realiteten i enhver krig. Samtidig skal det heller ikke være noen tvil om at begge sider begår fryktelige krigsforbrytelser mot hverandre, akkurat som i enhver annen krig.

Mens jeg har mine tvil om Putins intensjon om å kun invadere Ukraina for å nøytralisere landet. Så har jeg også mine tvil om den ukrainske presidenten Mr. Zelensky. Er Zelensky virkelig den ukrainske folkehelten som vestlige medier fremstiller ham som? Jeg føler at han får litt for mye av medieoppmerksomheten. Tross alt er det tusenvis på tusenvis av ukrainske soldater som kjemper tappert mot de russiske inntrengerne hver dag. I 2019 presset den forrige presidenten Petro Porosjenko på for at Ukraina skulle bli med i EU. Zelensky kunne ha stoppet prosessen den gang, men se hva Zelensky gjør nå rett etter at krigen startet. Zelensky presser nå selv på for at Ukraina skal bli med i EU. Så selv om jeg ikke er i tvil om de gode intensjonene til de ukrainske patriotene som kjemper for sitt land og sin frihet, er jeg nysgjerrig på å se hva Zelenskys sluttspill er, hva han vil ha ut av denne krigen.

Det er imidlertid interessant å observere hvordan den vestlige offentligheten reagerer på denne krigspropagandaen de blir servert fra mainstream media. Det er også interessant å sammenligne deres reaksjoner på denne hendelsen, og sammenligne med andre tidligere verdensbegivenheter som Trump-valget i 2016 for eksempel. Da Trump ble president, var mainstream media raskt ute med å stemple Trump og hans støttespillere som bokstavelige nazister. Men når Putin tar på seg sovjethatten og WW2-larpen ved å invadere Ukraina for å denazifisere dem, er det ingen støtte fra den vestlige offentligheten. I stedet baktaler de Putin fordi mainstream media stemplet ham som en boogeyman denne gangen. Hvis du snakker med den gjennomsnittlige personen i vesten om dette emnet, er de fleste av dem ikke engang klar over at Ukraina har noen av Europas største militante høyreekstreme bevegelser. Dette viser nok en gang at den gjennomsnittlige personen i vesten bare svelger hvilket som helst narrativ mainstream media kaster etter dem. Det er også interessant å observere den gjennomsnittlige vestlige mangelen på respons når du nevner alle landene NATO har invadert de siste tiårene, land som Afghanistan, Irak, Libya, Syria, Palestina og Jugoslavia. Mens den russiske invasjonen av Ukraina, da har de en tendens til å vise stor entusiasme og en veldig fiendtlig holdning til Russland.

For å konkludere, så er situasjonen komplisert. Det er veldig synd på Ukrainerne og de lidelsene de nå går gjennom. Ukrainere er et vakkert folk med en vakker kultur, bare ta en titt på denne videoen:

Vakker versjon av den ukrainske nasjonalsangen

Det brenner i hjertet mitt å vite at andre europeiske menn, kvinner og barn lider i denne krigen. Putin bryr seg kun om sitt eurasiske imperium, og EU/NATO ønsker bare å gjøre alle medlemslandene deres om til multikulturelle liberale demokratier. Selv om jeg støtter ukrainsk frihet og uavhengighet, betyr det ikke at jeg vil støtte alt som de forskjellige ukrainske bevegelsene gjør mot de etniske russiske boboerne i Ukraina. Jeg er skeptisk til den vestlig finansierte ukrainske Azov bataljonen, fordi enhver reell nasjonal motstand mot globalisme i Europa blir vanligvis knust av EU/NATO-regjeringer før de har en sjanse til å vokse til en stor bevegelse med sitt eget militære regiment. Det har vært slik i Europa siden slutten av andre verdenskrig, hvor de fleste europeiske nasjonalstater ikke er annet enn marionetter av EU/NATO’s globalistiske regime. Jeg kan også forstå den russiske siden av konflikten, men det betyr ikke at jeg støtter den russiske invasjonen av Ukraina. Som allerede nevnt er situasjonen komplisert, så jeg råder folk som bor utenfor konfliktsonene til å være forsiktige med å velge side i denne krigen. Det er ingen sider i denne krigen som er snillere eller ondere enn den andre. Begge sider har sine geopolitiske interesser, og vanlige ukrainere er fanget mellom to stridende supermakter.