Europa i kulturelt forfall

Vi lever i en merkelig tid. Dekadensen i vårt kulturelle liv øker i takt med globaliseringen i vår post-moderne tidsperiode. Man trenger ikke grave lenge etter symptomene. Hvor enn man snur seg idag så ser man tegnene på dekadens; i aviser, TV-reklamer, reality show, musikkvideoer, sosiale medier, Pride-tog og tilogmed i barns seksualundervisning. Hva mener vi med kulturelt forfall? Hva er årsakene til dette kulturelle forfallet? Kan forfallet stoppes eller reverseres? Dette er krevende spørsmål som krever utfyllende svar, men vi skal i dette innlegget gjøre et forsøk.

At en sivilisasjon er i kulturelt forfall vil si at den gikk fra å ha en høykultur som inneholdt gode holdninger, verdier og normer som gagnet folket som levde under denne tidsperioden. Klassiske kjennetegn på en sivilisasjon i en høykultur periode er at majoriteten av befolkningen er spirituelle og anerkjenner at det eksisterer en høyere virkelighet enn våres individuelle liv. Folk prioriterer hva som er det beste for samfunnets kollektive felleskap, framfor sine egne ønsker som individ. Folkehelsen er bedre. Det eksisterer tydelig definerte kjønnsroller. Sivilisasjonens kulturelle bidrag innenfor musikk, kunst og underholdning har en høyere karakter av kreativitet og skjønnhet i seg. Både kvinner og menn kler seg mer anstendig. Seksualmoralene er skjerpet med fokus på sex for reproduksjon.

Dessverre har sivilisasjoner en tendens til å degenerere over tid til det vi kaller for lavkultur. Det er en tidsepoke der folkets holdninger, verdier og normer har gått i en betydelig negativ retning. Typiske kjennetegn på en sivilisasjon i en lavkultur periode er den tiden vi lever i nå. Folk er mindre spritituelle, materialismen tar over. Dårligere folkehelse. Individets ego går foran hva som er det beste for fellesskapet. Kjønnsrollene blir hvisket bort samtidig som man redefinerer kjønn og kommer opp med nye abstrakte kjønnsbegreper. Musikk, kunst og underholdning har en betydelig lavere karakter av kreativitet og en høyere grad av dekadens. Menn og kvinner har mer fokus på sterile forhold med meningsløs sex istedenfor å stifte familier.

Vi lever i merkelige tider, det er sikkert og visst.

Årsakene til kulturelt forfall kan selvfølgelig variere, men det er noen tydelige kjennetegn som går igjen hvis vi setter problemstillingen i historisk kontekst. Romerriket nådde sitt høydepunkt mellom år 98-117 e.kr. etterfulgt av en periode der riket holdt seg stabilt med god økonomisk vekst under ledelse av keiser Hadrian, Antoninus Pius og Marcus Aurelius. Romerriket begynte gradvis å forfalle i år 180 e.kr. under keiser Commodus sitt styre. En lang periode med gode tider og lite motgang førte til at dekadensen i riket økte. Den økonomiske velstanden førte til at borgerne søkte komfort i god mat og i andre nytelser som alkohol og sex. Det var heller ikke uvanlig at det ble tilogmed arrangert store sex-orgier som den romerske aristokratiske overklassen deltok på.

Romerriket i illustrert dekadens

Det går ann å trekke noen paralleller fra denne historien til det nåværende amerikanske imperiumet. Amerika begynte å få stor økonomisk vekst på 1920 tallet og har frem til nå klart seg greit, med noen få unntak som børskrakket på Wall Street i 1929 og boligkrisen i 2008. Idag er Amerika hovedsenteret for kulturell dekadens. Omtrent alt av dagens populære musikksjangere og filmer eksporteres av USA til nesten alle land i verdenen. Den største bidragsyteren i amerikansk kulturliv er Hollywood industrien som er eid og kontrollert av en majoritet av velstående og innflytelsesrike jøder. Det er noe dem selv påstår, ifølge denne artikkelen.

Hvorfor er det ingen som tar et oppgjør med dekadensen? Det er et godt spørsmål. Når en sivilisasjon over lengre tid lever i overflod av komfort og materiell rikdom, så blir menn blendet av dette, noe som også gjør dem svakere og mer likegyldige. Når det ikke lenger er noe å streve etter annet enn å mette sin egen apetitt, så minker også behovet for å tro på noe høyere enn oss selv. Jo mer materiell rikdom, jo mer åndelig fattigdom.

«Harde tider skaper sterke menn

Sterke menn skaper gode tider

Gode tider skaper svake menn

Svake menn skaper harde tider»

Finnes det håp for å stoppe og reversere dette kulturelle forfallet? Svaret er både ja og nei. Om vi klarer å vekke folket fra sin dype søvn, og gjøre dem klar over den kulturkrigen som pågår der globalist eliten jobber hardt med å undergrave Vestens tradisjonelle verdier, så er svaret kanskje ja.

Om vi velger en mer passiv og nihilistisk holdning, så er svaret nei. Kanskje den tidsånden vi lever i bare må gå sin gang til fullstendig systemkollaps er oppnåd, og kanskje på den måten vil våre etterkommere skape en ny gullalder i ruinene av den dekadente sivilisasjonen? I Hinduismen er nemlig den siste utviklingsfasen verdenen går gjennom den mest dekadente, Kali Yuga heter den. Etter Kali Yuga så restartes syklusen og verdenen starter pånytt i den første utviklingsfasen igjen. Den første utviklingsfasen kalles Satya Yuga som er gullalderen i verdenshistorien. Kanskje hinduene er inne på noe, kanskje det ikke er så dumt å ha litt tiltro til hinduene? Kanskje vi ikke burde tvinge fram forandring, men heller juble over at det er bedre tider i vente?

De fire tidsepokene, eller «Yugaene» ifølge Hinduismen.

For å konkludere så mener vi i Kulturkamp at uansett om den tidsånden vi lever i er ment å forbli eller ikke, så bør man ikke oppfordre folk til å være passiv. Enhver medborger burde anse det som sin plikt å snakke sannhet i en tid der vi er omringet av løgner og universalt bedrageri! Takk for at du leser Kulturkamp, følg med videre.

«Der du gjenkjenner ondskap, tal imot det og gi ingen hvile til dine fiender.» – Hávamál, Stanza 127