Er mangfold en styrke?

Globalistene ser ut til å bruke enhver anledning til å rope «Mangfold er en styrke» mantraet, uansett scenario eller kontekst. De lærer bort dette mantraet på skoler, i gigantiske selskaper, du hører det på radio, tv, nyheter og i reklame. Dette mantraet forkynnes overalt som en slags objektiv sannhet, men det blir aldri utfordret. Det er bare et meningsløst tomt slagord som skal gjentas i det uendelige for all fremtid. Selv når et muslimsk terrorangrep skjer i London, bruker borgermesteren i London, Sadiq Khan, som tilfeldigvis er muslim selv, mantraet «Mangfold er en styrke» som et motargument til terrorangrepet. Dette gir ingen mening i det hele tatt, var det ikke mangfoldspolitikk som i utgangspunktet importerte disse terroristene til det en gang hvite etnisk homogene europeiske landet?

Bortsett fra det, er mangfold egentlig en styrke? Det kommer an på hvilket mangfold det er snakk om, og i hvilken sammenheng mangfoldet befinner seg. Hvis du har et stort globalt selskap, med kunder fra hele verden, ja da er det fornuftig å ha noen representanter med forskjellig bakgrunn som er kjent med lover og skikker i landene du opererer i. Men for en liten familieeid virksomhet som opererer i et lite lokalområde derimot, gir det ikke mye mening å presse på for mangfold. For dem er det bedre å ansette folk som har bodd i samme lokalområde lenge, fordi de kjenner kundene sine bedre enn noen utlending fra en annen kultur. Mangfold innenfor sport og hobbyer pleier heller ikke være problematisk, om man har en felles interesse eller lidenskap, så pleier stort sett mangfoldet å komme godt overens med hverandre, da de samhandler innenfor et felt de har noe til felles.

Når det gjelder landeområder kommer det også an på hvilken modell man baserer mangfoldet på. Den vestlige multikulturelle modellen fungerer garantert ikke. Å skape en flerkulturell utopi der du blander alle verdens mangfoldige kulturer sammen til en rotløs masse av forbrukere, fremmer ikke styrke, det fremmer svakhet. For til syvende og sist vil enhver rase eller religiøs gruppe først og fremst handle i sine egne interesser. De bygde dette vestlige demokratiet de snakker så varmt om, hvor alle kan komme og delta og være en del av. Men med så mange grupper som alle tar til orde for sine egne interesser som ofte kommer i konflikt med andre gruppers interesser, fører dette demokratiet til ingenting annet enn endeløs konflikt og splittelse, hvor ingenting blir gjort.

Det som virkelig fremmer styrke er enhet! Et folk bundet av blod, et folk som snakker et felles språk, et folk med felles kultur, historie og tro. Samhold er styrke! Og de regjerende elitene vet det, det er derfor de alltid presser på for demokrati og multikulturalisme. På den måten kan de gjemme seg bak demokratiet, skape splittelse mellom alle de ulike etniske og religiøse gruppene og trygt gjemme seg bak demokratiet uten å bli avslørt for hvem de er. Det er mye lettere å blande seg inn i et mangfoldig samfunn, sammenlignet med et homogent samfunn.

Polen er et av få europeiske land igjen med en følelse av nasjonal stolthet. De har fortsatt baller til å stå samlet selv om EU prøver å presse den liberale multikulturelle agendaen på dem.

Det finnes imidlertid bedre måter å styre et land som består av mange etnisiteter og kulturer, ta Russland for eksempel. De er en multietnisk nasjonalkonservativ føderasjon. De bruker en multietnisk modell, i stedet for en multikulturell. Det betyr at de identifiserer seg som én sivilisasjon med et felles mål. Denne sivilisasjonen kan bestå av ulike etnisiteter og kulturer, men ofte har disse ulike gruppene sin egen autonomi og nasjonale territorier innenfor den russiske føderasjonen. I tillegg er de fleste av immigrantene Russland tar inn fra postsovjetiske land, som er lettere å integrere ettersom mange av dem allerede kjenner språket og kulturen til en viss grad. Det er ikke dermed sagt at Russland er optimalt, de har fortsatt problemer med korrupsjon, fattigdom, alkoholisme, depresjon, selvmord, HIV og lite ytringsfrihet. Russland har også en av Europas største moskeer og en stor andel muslimer med en sterkt voksende befolkningsvekst iforhold til den ortodoks kristne befolkningsveksten..

Den multietniske modellen er garantert en bedre måte å håndtere mangfold på, sammenlignet med den vestlige multikulturelle modellen. Fordi den vestlige multikulturelle modellen handler om å importere alle verdens mangfoldige kulturer og raser til en enkelt smeltedigel. Folk fra nærliggende land integreres lettere i denne smeltedigelen, mens mennesker fra kulturer som er lenger unna har vanskeligere for å integrere seg i smeltedigelen. Men selv den multietniske modellen fungerer kanskje ikke for alle land. Russland er et stort rike med en enorm landmasse, de har territorium til å organisere samfunnet sitt på denne måten. For de fleste land er ikke store riker, men nasjoner som historisk sett har bestått av en homogen etnisitet. Mindre nasjoner med mindre landmasse fungerer det kanskje ikke like bra med en multietnisk modell.

Jeg sier ikke at alle ikke-europeiske innvandrere er dårlige mennesker. Men når man presser mangfold og multikulturalisme på nasjonalstater i stor skala, blir integreringen vanskeligere. Det fører også til mer kriminalitet, spesielt fra ikke-europeiske innvandrere. Denne påstanden kan bekreftes ved å se på forbrytelsene som noen av innvandrerne har begått mot den innfødte befolkningen siden det flerkulturelle prosjektet startet i Europa. Nedenfor er en kriminalitetsindeks fra år 2015. Den viser kriminalitet i Danmark utført av innvandrermenn fra forskjellige land.

Tallene lyver ikke. Hvis folk har lest denne artikkelen og fortsatt tror at mangfold på et nasjonalt nivå er en styrke, trenger de virkelig en realitetssjekk. Vi skal selvfølgelig være forsiktige med å generalisere. Vi bør ikke glemme meritt. Det finnes gode og dårlige mennesker i alle raser og kulturer, inkludert vår egen. Men vi bør få lov til å bruke vår ytringsfrihet i dette demokratiet til å utfordre de politisk korrekte dogmaene i Vesten.