Moderniseringen av kristendommen

Det er helt åpenbart at mange kirker i vesten ikke lenger er det de engang var, da de har tatt en mer liberal retning. Kirker med kvinnelig presteskap bestående av lesbiske feminister, regnbueflagg og velsignelse av homoekteskap er normen i vesten per idag. Av den grunn ser vi stadig flere konservative kristne som ser seg nødt til å rømme til andre kirker som er av en mye mer tradisjonell sort. Nå nylig viste Pave Francis sin støtte til likekjønnede ekteskap, dette har ført til en stor splid i den katolske kirken. Derfor følte vi at det var passende å skrive et innlegg om kristendommens nåværende tilstand i vesten.

Oldkirken som ble grunnlagt av Jesus og apostlene ca. år 31-33 med hovedsete i Jerusalem fikk sin første splittelse i år 1054 med det vi kaller for «Det store skisma». Skismaet førte til en splittelse mellom vest-kirken som er den katolske kirke, og øst-kirken som er den ortodokse kirke. Den katolske kirken i vest-europa ble igjen splittet på 1500 tallet under reformasjonen utløst av tyske Martin Luther. Reformasjonen var en religiøs omveltning som kan ansees som det første skrittet mot moderniseringen av kirken.

Både den katolske og ortodokse kirken var bunnet i tradisjon, der kirken var den øverste autoritet for de troende. Reformasjonen var det første riftet fra denne tradisjonen. Med reformasjonen kom Sola Scriptura som betyr «gjennom skriften alene». Reformasjonen hadde et sterkere fokus på individets tolkning av bibelen alene, og at individets tro alene var godt nok for tilgivelse av synder. Dette stod i sterk kontrast til den katolske og ortodokse kirken som tolket bibelen i kirkens fellesskap, og som mente at tro uten handlinger er en død tro.

Som vi kan se på grafen over, så har kirken blitt mer fragmentert over tid. Da særlig etter reformasjonen.

Noen århundrer senere kom opplysningstiden, som igjen førte til amerikanske og franske revolusjoner på 1800-tallet som førte til en seperasjon av kirke og stat. Dette kan sees på som det andre skrittet mot moderniseringen av kristendommen i vesten.

Men målt relativt til dagens standarder på liberalisme, så var både den katolske kirken og protestant kirkene veldig konservative. Det var ikke før 1960 tallet at moderniseringen av kristendommen i vesten virkelig begynte å ta fart i takt med den seksuelle revolusjon. I 1962 ble det andre vatikankonsilet innkalt av Pave Johannes XXIII med det formål å bringe den katolske kirken i takt med samtiden. De kulturradikales seier med den seksuelle revolusjon, kombinert med det andre vatikankonsilets beslutning om å modernisere kirken, kan sees på som det tredje og siste nådestøtet mot tradisjonell kristendom.

Pride flagg har blitt et vanlig syn utenfor vestlige protestant kirker.

Protestantkirkene med sin «Sola Scriptura» var dømt til å falle i kulturmarxistenes klør før eller siden uansett. Da «bibelen alene» resulterte til at kristne bare kan tolke bibelen akkurat som de vil, noe som gjorde protestantkirkene et veldig lett bytte for infiltrasjon og subversjon av kulturmarxistene. I den katolske kirken eksisterer det fortsatt mange konservative kristne, men også Vatikanet ble påvirket av kulturmarxismens tankegods. Så selvom moderniseringen av den katolske kirken har møtt mer motstand enn i protestantkirkene, så ser vi idag at den katolske kirken også møter samme skjebne.

Burde kristenkonservative i vesten gi opp kristendommen helt på grunn av dette fenomenet? Ikke nødvendigvis. Den østlige ortodokse kirken har ikke gått igjennom noen moderniseringsprosesser slik som de vestlige kirkene har. Den ortodokse kirkens liturgi, sakramenter og bibeltolkninger har vært uendret siden oldkirken ble opprettet av Jesus og apostlene. De har en svært konservativ holdning og står tydelig i opposisjon til kulturmarxismens liberale tankegods. Og i Russland idag ser vi en oppblomstring igjen av den ortodokse kirken etter kommunistiske sovjetunionens fall.

Den nye russiske militærkatedralen ser veldig estetisk appellerende ut.

Det er mange nasjonalkonservative i vesten idag som ser på kristendommen som en tapt sak. Siden de eneste kirkene de blir eksponert for, er de kirkene vi har her i vesten. Det er faktisk svært få kristne i Norge som har noen dyp kjennskap eller forståelse for Ortodoks kristendom. Den østlige ortodokse kirke kan sees på som den siste barrikade av kristendommen som fremdeles står fjellstøtt mot modernismen. Den ortodokse kirke har dog fått mye kritikk av liberale for sin nulltoleranse for abort, homoekteskap og kvinnelig presteskap, men det var slik kirken alltid var opp gjennom historien.

Det er ikke bare i islam hvor kvinner er pålagt å bruke hodeplagg. I ortodoks kristendom er det også vanlig at kvinner bruker hodeplagg under liturgien.

Hvis kristendommen noensinne skulle klare å endre vestens nåværende kurs, så ser jeg kun to alternativer. Det første alternativet er at den katolske kirke reverseres tilbake til tradisjonell katolisisme, det andre alternativet er at den østlige ortodokse kirke får mer innflytelse i vest-europa.

Denne artikkelen er ikke ment for å fremme religiøs overbevisning, den handler mer om å belyse den kulturrelle delen av den kristne tro, og dens innflytelse på samfunnet opp gjennom historien.

De kulturradikale har vært veldig flinke til å konkretisere og fronte sine idealer, derfor er det svært viktig at kulturkonservative også gjør det samme, om de skal bli tatt mer seriøst. Det er rett og slett ikke godt nok å bare være en reaksjonær som klager på radikale venstre, uten å komme med egne konkrete idealer som de kan fronte i opposisjon.

Tradisjonell kristendom er bare ett av mange idealer som man kan vurdere å ta med i kulturkampen. Det var jo trossalt kristne moraler som de kulturradikale protesterte imot, og som de fremdeles jobber aktivt med å undergrave. Dette nettstedet har ikke som hensikt å ta side med kun en spesifikk religion, men å dekke forskjellige religioner og spirituelle retninger som kan vurderes som et alternativ til modernismen. Læren om tradisjonalismen og perennialismen er veldig interessant for oss i kulturkamp. Derfor kommer vi til å dekke også andre ortodokse religioner.

Uansett hva du måtte mene om Russland i dag og deres militære aggresjon mot Ukraina, er det fortsatt interessant å studere deres holdning mot det liberale Vesten. De kan virke mer nasjonalkonservative på utsiden, men ikke la deg lure. Nasjonalbolsjevismen og deres gamle kommunistiske symboler ser ut til å fortsatt være innflytelsesrike i Russland på grunn av deres lange historie med kommunismen. Det kan vi også se nå under Ukraina-krigen. Russerne heiser Lenin-statuer og røde bolsjevistiske flagg i sine nylig okkuperte ukrainske områder. Russland er et land det er vanskelig å forstå. Men husk at de har et annet syn på kommunismen enn vi har her i Vesten.

For å avslutte dette innlegget ønsker vi å dele denne talen av Patriark Kirill. Her snakker han om at vesten gjør en tabbe, ved å fjerne alt som har med religion å gjøre fra samfunnet. Om kristendommen er den riktige tradisjonen å returnere tilbake til kan jo diskuteres for en annen gang. Men det er interessant å se hvordan Russland returnerer tilbake til tradisjon og orden etter de røde kommunistenes herjinger under sovietunionen.