Hva er så fælt med å være Nasjonalkonservativ, Sylvi?

Det kom ikke som noen overraskelse at Sylvi Listhaug får frysninger av begrepet «nasjonalkonservativ». At FRP valgte å ekskludere Geir Ugland Jacobsen fra partiet viser bare at FRP er et parti med mangel på ryggrad. Dette er et veldig godt eksempel på det vi har skrevet om i tidligere innlegg angående etablerte partier. I det nåværende systemet så har alle partier sin glød under etableringsfasen. Men over tid som partiene blir mer etablerte og vinner frem i systemet, så mykner de opp og kjører en mildere retorikk. Partiet Sverigedemokratene er et annet godt eksempel på dette fenomenet. Det morsomste av alt er at Listhaug ikke engang klarte å gi VG et konkret svar på hvorfor hun får frysninger av dette begrepet. Hun valgte heller å trekke en parallell til den tyske nasjonalsosialismen. Men det mest skuffende å lese i denne VG artikkelen er at Geir Ugland Jacobsen velger å ta avstand fra nasjonalkonservatismen istedenfor å gå til forsvar for det foran pressen. Det er en tabbe av Jacobsen å påstå at ideologi begrep tilhører fortiden. En politisk bevegelse burde alltid ha konkrete mål pakket inn i en ideologi som de kjemper for. Siden denne eks-FRP mannen ikke ønsker å gå til forsvar, så ser Kulturkamp seg nødt til å gå i forsvar. I denne artikkelen skal vi gå litt mer inn i hva nasjonalkonservatisme faktisk er for noe, i et forsøk på å korrigere misforståelsene rundt dette ideologiske begrepet.

Listhaug gjør en tabbe ved å ta en beslutning basert på følelser istedenfor rasjonell tenking. Bare fordi et begrep høres ut som et annet begrep, betyr det ikke at de er like. Men sånn har det blitt i dagens politiske klima. Alt som kan ligne på noe fra tidligere i historien som folk har en negativt ladet emosjonell tilknytning til, må avfeies. Den rasjonelle fremgangsmåten ville jo vært å satt seg inn i både nasjonalkonservatisme og nasjonalsosialisme for å gjøre en sammenligning, før man konkluderer med noe som helst.

Så hva er nasjonalkonservatisme? Det er en kombinasjon av nasjonalisme og konservatisme. Nasjonalisme handler om å kjempe for folkets rett til suverenitet over eget land. Konservatisme handler om å bevare de gamle tradisjonelle institusjonene som en nasjon er bygget på. En typisk misforståelse om konservatisme er at det handler om å gå tilbake til en spesifikk tidslinje og leve slik dem gjorde i middelalderen for eksempel. Dette er feil, å være konservativ handler mer om å oppløfte idealer som sto sterkt før i tiden, men som konservative mener er kraftige tidløse idealer som fremdeles er kompatible i den moderne verdenen. Disse idealene mener konservative at det burde børstes støvet av, og gi en ny sjangse som en sentral drivkraft i samfunnet. Nasjonalisme og konservatisme går hånd i hånd, det er vanskelig å implementere den ene, uten den andre. En nasjon har dype historiske og kulturelle røtter, for å verne om dette, er det ingen annen mulighet enn via konservatismen. FRP er et godt eksempel på at det ikke virker uten den kombinasjonen, for de promoterer nasjonalisme og liberalisme, en kombo som har lyktes svært dårlig så langt.