Kampen for ytringsfriheten – Veien videre

Vår ytringsfrihet er under trussel, derfor er det ekstra viktig i dag å bidra i kampen for ytringsfriheten om du ønsker å beholde den i fremtiden. Men det er ikke alltid så enkelt å vite hva som er den beste strategien å bruke i denne kampen. Burde man fortsette å være endel av «den stille majoriteten»? Eller skal man tørre å stå fram i offentligheten med sine verdier og tankegods? Her er det veldig mange delte meninger om hva som er den beste strategien. 

Det er viktig å vite at systemet ønsker ikke reell opposisjon, det er derfor de gjør det vanskelig for reell opposisjon å vokse fram. Å ta side med systemet er nærmest risikofritt, du møter ingen konsekvenser fordi du fungerer som systemets nyttige idiot. Du utgjør ingen reell trussel. Går du imot systemet derimot, så risikerer du store økonomiske og sosiale konsekvenser som kan ramme deg både i jobb og privatlivet. Nå har det også blitt hakket værre, fordi den radikale venstresiden mener nå at det ikke er godt nok å bare støtte dems narrativer. Nå må man også være aktivt med i demonstrasjonene dems for å ikke bli stemplet som noe negativt, enten det er snakk om BLM eller Pride tog.

Vestlig demokrati begynner å ligne mer på et slags indirekte totalitært teknokrati der det påstås at vi alle har ytringsfrihet, men våger du å utfordre narrativene dems så må du regne med å betale en stor pris. Med dette i bakhodet, så er det forståelig at de fleste vegrer seg for å stå fram offentlig med sine meninger. Noen er rett og slett i en situasjon der de føler at de har for mye å miste dersom de går åpent ut. Andre føler at tiden ikke er inne. Dette er de to hovedgrunnene til at vi har en stille majoritet. Presidentvalget i 2016 er et godt eksempel på dette fenomenet. Radikale venstresiden er de som alltid brøler høyest, alle trodde Hillary Clinton skulle vinne valget, men den stille majoritet kom seirende ut av det. Dessverre viste Trump seg å være en skuffelse for mange av velgerne.

Problemet med å være en stille majoritet og la venstresiden fortsette med hylekoret sitt, er at de vil fremdeles ha overtaket på oss. De vil fortsette å hetse oss og spille på frykten vår. Og jo lengre vi lar dem holde på slik, desto mer kan dem styrke sine egne maktposisjoner. Vi mister dyrebar tid ved å forbli den stille majoritet, det vil komme en dag der vi er nødt å reise oss opp med en kraftig røst mot globalismen. Jeg vil påstå at jo før, jo bedre. Og da er det viktig at vi støtter hverandre så godt vi kan og løfter hverandre opp når vi står midt i flammene. Da er det viktig å være klar over at dette har sin pris og det krever offervilje. Men slik har det alltid vært opp gjennom historien. Enhver forandring som er verdt å kjempe for kommer med en pris.

Man må overkomme frykten og begynne å bruke ytringsfriheten sin for alt den er verdt. Hvor mye problemer man risikerer å få, kommer ann på hvilke temaer man tar opp, hvordan retorikk man bruker og hvor åpent eller anonymt man opererer. Er man en edgelord som bare spytter ut all slags kontroversielle utsagn som er lite gjennomtenkt, da ber man om trøbbel. Derfor gjelder det å ta opp kontroversielle temaer på en saklig og reflektert måte, det vil redusere skadeomfanget betraktelig. Det hjelper å vise til kilder, forklare hvorfor du er så engasjert i disse temaene og hvordan du kom fram til de meningene du har. Men husk at opposisjonen vil angripe deg og komme med anklager og skjellsord uansett hvor god retorikk man bruker, da gjelder det å ikke ta det til seg. Ikke la dem komme innpå deg, bare le av dem, påpek hvor barnslige metoder dem bruker for å prøve å skremme deg fra å ha de meningene du har. Stå fjellstøtt, ikke vis svakhet, vær immun til kritikken som opposisjonen kommer med.

Hvor åpent eller anonymt man burde operere, kommer helt ann på individet. Noen er i en situasjon der de rett og slett ikke kan stå åpent i kampen. Er man en nøkkelperson i en stor bedrift som er gjennomsyret av politisk korrekthet, står man i en mye mer sårbar posisjon, kontra en selvstendig næringsdrivende eller noen som jobber i en liten ukjent bedrift. Om man føler man er i en posisjon der man kan stå åpent fram, bør man absolutt gjøre det. Anonymitet tar deg bare så langt, det står mye mer respekt i å stå åpent. Står man åpent viser man at man er ikke redd, og at man mener alvor. Folk som er anonyme bør fokusere på å hjelpe mer til bak kulissene, bidra med økonomisk støtte, skriving, videoredigering, photoshop, lage kunst, musikk, memes osv. 

Videre bør man finne ut om man ønsker å organisere seg i en organisasjon med likesinnede, eller om man passer bedre til å stå frittstående og kjempe med frie tøyler. Noen individer passer bedre innenfor organisert virksomhet, mens andre er mer individualistiske og foretrekker kjempe på sin egen måte. 

Når det kommer til venstresiden og establishmentet, så vil jeg si at måten dem opererer på virker mot sin hensikt. Å hetse og latterliggjøre opposisjonen, det er farlig. De burde skamme seg. Det er det som øker polariseringen og øker risikoen for voldelige motreaksjoner. Når noen personer ikke føler seg tatt seriøst, så fører det til mer frustrasjon og gir dem en større offerrolle. Når de først ser på seg selv som et utstøtt offer, så øker også faren for politisk motivert vold. Kulturkamp ønsker ikke mer polarisering, vi ønsker ikke flere terrorangrep på norsk jord. Derfor er det kjempeviktig at venstresiden og establishmentet faktisk setter pris på de som går fram og som ønsker fredelig debatt. Jo mer opposisjonen blir hørt og tatt seriøst, jo mer minsker polariseringen og risikoen for politisk motivert vold. Det blir en vinn-vinn situasjon for alle. Det er det Kulturkamp ønsker å oppnå.

For å konludere så mener jeg at vi burde være tøffere, tørre å stå fram. Det er ikke bra å bare sitte å henge i lukkede ekkokamre. Det står mer respekt i å stå åpent fram med navn og ansikt og ta fult ansvar for dine meninger. Men vi har også full forståelse for at det kan være vanskelig for andre. Også trenger man ikke gå all inn med engang, man kan for eksempel ha en begrenset profil på sosiale medier og begynne i det små med å ta opp debatten med dine Facebook venner, eller bare engasjere deg mer i kommentarfelt på nyhetsartiklene. Jeg håper dette innlegget vil motivere fler til å bli tøffere til å gå åpent ut i kampen.