Refleksjoner over debatten om kristendom vs. hedendom

Den alternative høyresiden er for tiden en av de mest splittede politiske bevegelsene. At bevegelsen er så splittet, er også en av dens største svakheter. Det er mange interne konflikter blant dissidentene om mange forskjellige emner, men hovedskillet er angående spirituelle spørsmål.  Den store debatten handler om hvilken tradisjon Vesten skal vende tilbake til? Kristendom eller hedendom, hvilken er best?

Dette er et vanskelig spørsmål å svare på. Det virker som om jo mer du lærer om begge disse tradisjonene, jo mer komplisert blir dette spørsmålet. Så dette spørsmålet er umulig å gi et rett fram svar på i en enkelt video eller artikkel. Noen ser ut til å ha en ganske sterk preferanse for den ene eller den andre, mens andre sitter mer på gjerdet og undersøker begge tradisjonene nøye mens de veier fordeler og ulemper.

Før vi undersøker dette spørsmålet, må vi først bli enige om hvilken linse vi skal undersøke dette spørsmålet gjennom. Er det et spørsmål om personlig tro? Er det et spørsmål om kulturell identitet? Eller er det et spørsmål om politikk? Dette er veldig viktig, for når du innser at det er mange linser du kan bruke for å undersøke dette spørsmålet, vil svaret bli mindre åpenbart. Det samme gjelder for ethvert emne i livet, svaret avhenger av hvilken linse du bruker for å undersøke spørsmålet.

La oss begynne med å undersøke dette spørsmålet gjennom troens linse. Hvis du kaller deg selv en kristen, kan du forklare meg nøyaktig hvilke religiøse aktiviteter du utfører på daglig eller ukentlig basis? Kan du forklare meg hva din moralske ramme er, i henhold til din tro? Kan du peke på noen kilder som forklarer hvordan du praktiserer din tro? Nå, hvis du kaller deg selv en hedning, ville du være i stand til å svare på de samme spørsmålene? Dette er viktige spørsmål å ta med inn i debatten, for hvis du ikke kan svare på noen av disse spørsmålene, er du verken en praktiserende kristen eller hedning. Kanskje du er interessert i kristendom eller hedendom fra den kulturelle linsen, men definitivt ikke fra et perspektiv angående personlig tro. Hvem av disse to ville ha lettere for å svare på disse spørsmålene? Åpenbart den kristne, siden den kristne tro er sentralisert og basert på skriftene, mens hedendom er en muntlig tradisjon som er desentralisert.

Begge tradisjonene har ulike grener, det er svært få skriftlige kilder igjen av de hedenske tradisjonene, men den hedenske grenen som best holdes i live, er den hinduistiske tradisjonen. Så svarene du vil få fra disse spørsmålene avhenger ikke bare av om personen du spør er en kristen eller hedning, det avhenger også av hvilken gren av kristendommen eller hedendommen personen tilhører. Det spiller egentlig ingen rolle hvilken gren den kristne kommer fra, for alle de forskjellige kristne retningene er godt dokumentert. For hedningen derimot, ville jeg garantert få flest svar ut av hinduen. Men husk at hinduismen hovedsakelig ikke er en religion som noen gang har vært utbredt i Vesten, bortsett fra den vediske grenen av hinduismen som kan spores tilbake til Europa. Så hvis jeg skulle stille disse spørsmålene til en utøver av en europeisk gren av hedendom, si for eksempel gresk, romersk eller norrøn hedendom, ville de ha vanskeligere for å svare på spørsmålene mine. Jeg tror at fra troens linse er kristendommen tradisjonen som vinner denne debatten. Tradisjonen lever fortsatt etter nesten 2000 år, har en stor tilhengerskare over hele verden med mange forskjellige kirkesamfunn og har et klart definert moralsk rammeverk støttet av skriftene. Det er ikke å si at jeg avviser den hedenske tradisjonen som et gyldig alternativ for Vesten, det handler mer om å være realistisk ved å vise at kristendommen er den tradisjonen det ville være lettest å vende tilbake til i Vesten som et trossystem på grunn av at dens ubrutte link.

Hvis vi undersøker spørsmålet fra en kulturell identitets linse, så kan bordet snu seg raskt. Fordi ikke alle på den alternative høyresiden hevder å være religiøse. I stedet leter de etter en identitet som har dypere røtter, sammenlignet med de moderne subkulturene som er forankret i individualisme. De kan se seg selv i speilet mens de spør seg selv: «Hvem er jeg?». I stedet for å lete etter mening gjennom religiøs åpenbaring, leter de etter mening gjennom blodslinjer og kulturarv. De kan begynne å undersøke slektstreet sitt eller ta en DNA-test for å finne ut hvilken etnisk stamme deres opphav kan spores tilbake til. De kan plukke opp noen historiebøker, lære om deres forfedres fortid og dens storhet. Til slutt kan de føle at de er en del av noe større, at de har en unik kulturarv som de kan kalle sin egen. Noe verdt å kjempe for, noe mer lokalt som er verdt å bevare i denne stadig skiftende verden av modernitet og globalisering.

De innser kanskje at europeisk kultur og historie er mer enn bare 2000 år med kristendom. De synes kanskje historien om de greske spartanerne eller vikingsagaene er fascinerende. Sagaen om Thor som kjemper mot kjemper kan for dem høres bedre ut enn den tragiske historien om Jesus som ble spikret til korset. Du ser hvordan kirkene i Vesten har blitt, en emaskulert kirke med LHBT-flagg og «Refugees Welcome»-skilt utenfor dørene. En kirke som har mistet sin kjerneessens og i stedet underkastet seg den liberale Woke-agendaen. Som en ung mann som lever i et allerede feminisert samfunn, er det forståelig at den maskuline krigerkulten som norrøn hedendom representerer, virker som et bedre alternativ for unge vestlige menn, enn den nåværende liberale kristendommen i Vesten.

Fordi unge vestfolk har ikke bare blitt frarøvet sin spiritualitet, de har til og med mistet kontakten med kjerneessensen av hvem de er, og deres rolle som mann eller kvinne i dette samfunnet. Og her er det mye kultur og filosofi å velge mellom fra den europeiske hedenske tidsepoke, spesielt fra den gresk-romerske sivilisasjonen, som kan hjelpe vestfolk til å gjenoppdage hvem de er. Ved å være bevisst over deres fortid, med all deres storhet og makt, men også prøvelser og utfordringer, kan de finne styrke og tillit i seg selv, de kan endelig føle at det er et ansvar på dine skuldre, for å bevare det deres forfedre etterlot seg for dem. For å heve deg selv til en høyere standard, for å gjøre dine forfedre stolte hvis de skulle følge med på deg.

 

Du kommer kanskje ikke nærmere den overnaturlige verdenen ved kun å ta en kulturell tilnærming til tradisjon. Men det vil helt sikkert hjelpe deg i den fysiske verdenen, som en del av gjenoppdagelsen av din kollektive identitet. I denne urbaniserte, rotløse individualistiske moderne verdenen som vi kaller «Sivilisasjon», er det lett å føle seg som en forvillet vandrer der livet ikke ser ut til å ha noen annen mening utover konsumerisme. Det kan derfor være til stor nytte for unge mennesker å endelig føle at de tilhører en stamme og en høyere kultur som er forankret i tradisjon. Hvis du finner inspirasjon fra dine forfedres vei, er det en bra ting. Jeg tror også kristendommen har produsert mye av stor kulturell verdi, bare se på alle de flotte slottene og katedralene fra middelalderens Europa. Når jeg reflekterer over dette spørsmålet gjennom kulturarvens linse, tror jeg at hedendom er det sterkeste alternativet. Kristendommen er en universalistisk religion fra ørkenen med semittiske røtter akkurat som islam og jødedommen. Mens europeisk hedendom er en førkristen europeisk nativistisk religion med lokale folkeeventyr og legender. Så det er åpenbart at for innfødte europeere har europeisk hedendom en bredere appell med tanke på kulturell identitet. Ser vi på den kristne bibelen gjennom en kulturell identitetslinse, er den av en mer semittisk ånd med hovedsakelig jødiske folkeeventyr fra de geografiske områdene i Midtøsten. Mange europeiske identitærianere føler seg derfor fremmedgjorte når de leser Bibelen fordi den ikke appellerer til deres nordiske/germanske/greske/romerske ånd. Kombiner det med den urolige fortiden til middelalderens Europa, hvor mange europeiske hedninger ble forfulgt av de nye kristne herskerne. Bøkene deres ble brent, deres hellige steder revet ned og de ble tvunget til å konvertere til kristendommen.

Noen interessante funn dukker opp når vi undersøker dette spørsmålet gjennom politikkens linse. De fleste i alternative-høyre er enige i at det sekulære Vesten mangler et godt moralsk rammeverk. De høyreorienterte hedningene har en tendens til å avvise kristendommen som et gyldig alternativ, fordi mange kristne i dag har en tendens til å bli venstrelente og støttende til den liberale progressive agendaen. Men kunne ikke det samme sies om hedninger?

Denne typen høyrelente individer er ikke så interessert i å velge en tradisjon fordi den tjener sannheten, denne personen velger vanligvis den hedenske veien fordi de kan velge og vrake fra sin egen vilje, hvilken gud eller guddom som appellerer til sitt eget ego. Denne typen individer setter vanligvis sin egen rase foran religion, de avviser derfor universalistiske religioner fra et raseperspektiv. De vil at deres religion skal reflektere deres egen vilje, en religion som samsvarer med deres egne verdier og idealiserte verdenssyn. Dette punktet er der jeg har den største kritikken mot at nyhedningene prøver å adoptere hedendommen som en praktisk tro. Fordi de ender opp med å larpe og finne på religiøse fortellinger underveis som appellerer til deres egen vilje og politiske ideologi. Det er mange venstrelente hedninger også, spesielt blant New Age/Wicca-bevegelsene. Disse personene skaper også sine egne narrativer ut av den hedenske troen, slik at den er inkluderende, antirasistisk, LHBT-vennlig og så videre. Dette resulterer i en religion som ikke er basert på sannhet, skrift og åpenbaring, i stedet ender den opp i en materialistisk menneskeskapt religion. Hvis europeisk hedendom noen gang skulle vende tilbake til Europa som en tro, tror jeg den må rekonstrueres ved hjelp av den hinduistiske tradisjonen. Men selv da kan vi ikke garantere at den gjenopplivede hedendommen ville være 100% autentisk. Jeg har også et problem med menneskeofringsdelen av hedendommen.

Også i frimureriet og blant Hollywood-elitene er det mye okkult symbolikk med noen hedenske elementer som er knyttet til kabbalaen og den egyptiske mysteriereligionen. Det virker for meg som om religionen den nye verdensorden prøver å angripe og undergrave mest, er den kristne troen. De globalistiske elitene ser ut til å følge en slags luciferisk/satanisk religion som også henter inspirasjon fra kabbalaen, den egyptiske mysteriereligionen og andre eldgamle hedenske religioner. Elitene ser ut til å tilbe Baphomet, du kan se Baphomet er veldig ofte avbildet i musikkvideoer og live-konserter fra kjente Hollywood-artister. Det har også vært eksempler på kjendiser som har kommet ut og åpenlyst avslørt Hollywood-elitene for deres engasjement i rituelle barneofringer og pedofili. Mel Gibson er en av de kjendisene som åpent har avslørt disse Hollywood-elitene.

 

Katy Perry med Horus øye fra musikkvideoen «Dark Horse».

«Ettøye»-symbolet som representerer det «altseende øyet» er et vanlig tegn blant de sataniske frimureriske Hollywood-kjendisene

Vi befinner oss for tiden i en åndelig krig, så det er viktig å studere handlingene og troen til våre egne herskere for å kjenne dem bedre. Våre herskere ser ut til å være iboende antikristne, trossystemet de ser ut til å angripe og undergrave mest, er det kristne trossystemet. Men våre herskere er også anti-europeiske. De eneste hedenske gruppene de ser ut til å gå etter og kriminalisere, er de rasebevisste høyrelente hedenske bevegelsene. Det ser ikke ut til at elitene frykter selve den europeiske hedenske religionen, fordi de selv absorberer visse hedenske elementer i sin Luciferiske religion. Men de ser ut til å frykte og kriminalisere enhver bevegelse som søker å forene europeiske mennesker og gjøre dem oppmerksomme på at de har dype røtter, og europeisk hedendom fungerer ofte som en inngangsport til rasebevissthet for unge europeere.

I denne artikkelen skrapte jeg bare i overflaten angående debatten om kristendom vs. hedendom. For å konkludere har jeg fortsatt ikke noe klart svar. Dette spørsmålet kan analyseres med flere linser og med flere detaljer, jeg måtte skrive flere artikler for å dekke det hele. Men fra det jeg har studert så langt om disse tradisjonene, vil jeg konkludere med at svaret ikke er helt svart og hvitt.

Hedningene har rett i at de kristne ødela mye kulturarv fra den antikke verden, og mange hedninger ble forfulgt eller tvunget til å konvertere. På den annen side har kristendommen vært i Norge i over tusen år. Du snakker fortsatt morsmålet ditt, du har fortsatt dine lokale folkedrakter og du har fortsatt noen rester av den norrøne hedenske tradisjonen som ble skrevet ned av de kristne monkene. Så de kristne ødela noen innfødte elementer, men de bevarte også noen. Det er mulig å være kristen, og fortsatt sette pris på den kulturelle identiteten til dine forfedres hjemland. Det er også mulig å være hedning og sette pris på de kulturelle aspektene ved den kristne epoken. Det er viktig å skille mellom personlig tro og kulturell identitet. Jeg vil gå så langt som å si at du til og med kan praktisere en ikke-europeisk religion som hinduisme, islam eller jødedom og fortsatt kjempe for europeernes interesser hvis du sympatiserer med saken. Og per nå jobber globalistene med å dekonstruere både den nasjonale identiteten til europeiske nasjonalstater og kolonier, men også den kristne tro. Jeg tror at nå er ikke tiden for å være splittet over religiøse forskjeller, det er for tiden større fisk å steke. Alle gode krefter uansett hvilken tro du tilhører, som er klar over kampen mot den nye verdensorden, bør samarbeide.

Et siste notat om personlig tro, jeg liker ideen om en universalistisk religion som tar sikte på å frelse sjeler for hele menneskeheten. Hvorfor skulle skaperen av universet bare være begrenset til en bestemt rase eller stamme? Hver levende skapning på denne jorden er født med en sjel og har potensiale til å nå transcendens. Det betyr ikke at jeg er en SJW som ønsker en åpen grensepolitikk. Det er mulig å ha en universalistisk tro, samtidig som man tar til orde for nasjonal suverenitet. Den ortodokse kirken har håndtert bekymringen for nasjonal suverenitet ganske bra ved å ha sine egne nasjonale kirker som den greske, russiske, serbiske, etiopiske og rumensk ortodokse kirken. De tilhører alle den ene sanne apostoliske kirke, de er i fellesskap med hverandre. Jeg liker ikke når universalistiske religioner blir for politiske, og søker å utvide sin innflytelse gjennom imperialisme og voldelige erobringer. Så det er litt av et tveegget sverd. En universalistisk religion bør respektere innfødt kultur, og ikke ta sikte på å ødelegge den, men snarere sameksistere med den.